behandlinginorge.no

Svineinfluensaviruset - ulv i fåreklær

Influensaviruset av typen A/H1N1 kan kanskje virke harmløst for mange, men stadig flere virologer tror at svineinfluensaviruset er en ulv i fåreklær.

Debatten rundt vaksinen mot svineinfluensaen raser, og mange velger ikke å la seg vaksinere. Norske helsemyndigheter har forsøkt å avdramatisere situasjonen og sier at de fleste som smittes vil oppleve et ganske mildt forløp av sykdommen. Om det dermed er klokt å avstå fra vaksinering, vil bare fremtiden vise. Anbefalingen fra Folkehelseinstituttet er uansett klar: Alle bør la seg vaksinere.

Raske forandringer
Virus av typen A/H1N1 er nesten uten unntak relativt harmløst her til lands, men virologer stoler ikke helt på det nye viruset. Grunnen til dette er arvematerialet i influensavirusene - såkalt segmentert DNA. Denne særegenheten gjør at alle influensavirus er predestinert for rask forandring. Når det gjelder svineinfluensaen har disse forandringene så langt vist seg å være temmelig harmløse, men det er slett ikke sikkert at dette vil vedvare. I prinsippet vil enhver ny variant av viruset gi risiko for at akkurat den varianten vil føre til en mutasjon som gjør viruset både aggressivt og farlig.

Skrekkscenarier
Allerede fra første dag, da svineinfluensaen brøt ut i Mexico, advarte ekspertene mot de potensielle farene ved en H1N1-mutasjon. Fra Mexico spredte svineinfluensaen seg lynkjapt over både landegrenser og verdenshav. Ingen av skrekkscenariene har så langt slått til. For eksempel viste det seg at A/H1N1-viruset i løpet av den sør-amerikanske vinteren ikke blandet seg med det vanlige sesongviruset for så å utvikle seg til et supervirus, slik mange fryktet. Det viste seg nemlig at svineinfluensa-viruset var så tilpasningsdyktig til en menneskelig vert at det fortrengte det klassiske influensaviruset. Eksperter regner med at noe tilsvarende er sannsynlig også i Europa denne vinteren. Heller ikke har man opplevd en kombinasjon av svineinfluensa og fugleinfluensa, en kombinasjon som vil være svært "eksplosiv" med det meget smittsomme A/H1N1 og det høyst patogene H5N1. Denne kombinasjonen regnes for den farligste av de mulige mutasjonene.

Mutasjoner
Viruseksperter ved Goethe-universitetet i den tyske byen Frankfurt peker på at det er mange faktorer som må falle sammen dersom de begge virustypene skal utveksle genmateriale og forvandle seg til et mordervirus, men de vil likevel slett ikke utelukke trusselen.
Langt mer konkret og sannsynlig er imidlertid frykten for at svineinfluensaen i løpet av vinteren smitter store deler av Europas befolkning, og at antall tunge sykdomsforløp med dødelig utgang øker. EUs helseminister har advart mot å undervurdere svineinfluensaen, og mot at viruset kan forandre seg i aggressiv retning. Som alle typer influensavirus har også A/H1N1 de beste formeringsmulighetene om vinteren, og sammenlignet med vanlig influensavirus smitter svineinfluensaviruset både lettere og raskere. Med mange smittede øker også antall virus i sirkulasjon, og dermed også risikoen for at mutasjoner kan oppstå. Slik kan et mer aggressivt A/H1N1-virus fort dukke opp, og slike mutasjoner er vanskelige å forutse. Derfor er virusjegerne hele tiden på etterskudd.

Langvarig følgesvenn
For å begrense muligheten for at A/H1N1-viruset skal mutere, anbefaler ekspertene at alle lar seg vaksinere. Vaksinering er et middel for å holde antall smittede nede og for å beskytte risikogruppene. Da virkespekteret er bredere enn for en vaksine mot vanlige influensa, beskytter vaksinen mot svineinfluensa også mot mindre virusforandringer. Dette takket være virkestofforsterkeren i vaksinen.
Virologer regner for øvrig med at A/H1N1-viruset vil følge oss i lang tid fremover. Fra og med neste vinter vil det trolig bli utviklet en felles vaksine mot vanlig influensa og svineinfluensa, som da kanskje ikke engang offisielt vil hete svineinfluensa men kanskje "ny influensa"eller "pandemisk influensa" - navn som virologer har foreslått.

← Tilbake til «Redaksjonelt»

Søk etter tjeneste

behandlinginorge.no eies og drives av dr. Elzbieta Johansen
© 2007 - 2010 dr. Elzbieta Johansen